Ravnsborg gartneri

Hjem
Norge
Holmsbu
Ravnsborg gartneri

Ravnsborg Gartneri og Hagesenter befinner seg på høyden rett sør for Holmsbu sentrum. Spesialiteten er egenproduserte sommerblomster.
(1)

Stikkord er høy kvalitet og fagkunnskap. Tanken er at denne siden skal bli et aktivt forum. Vi inviterer dere til å følge oss i produksjonen fra sesongstart på vinteren, til varene står salgsklare på våren. Vi vil legge ut passende tekst og bilder etter hvert slik at dere kan følge utviklingen. Vi vil komme med gode råd og tips underveis. Vi vil også prøve å svare på spørsmål så langt det lar seg gjøre. Når salgssesongen starter vil vi legge ut aktuelle tilbud.

17/09/2026

Ull som tilsetning i jordblandinger.
Oppfølging av jordforsøk, med bruk av ull (skrapull, buk og lår)
Her har vi satt plantene på skåler, tatt vare på overskuddsvann og målt næringsnivået i dette.
I forsøket inngår 4 jordblandinger, der alle blir vannet med rent drikkevann.
De 4 blandingene er;
100% Veksttorv
50/50 Veksttorv og trefiber
50% Veksttorv, 33% trefiber, 17% ull
50% Veksttorv, 25% trefiber, 25% ull.
Ull inneholder egentlig kun nitrogen som næring, og forsøkene håper vi skal kunne gi oss svar på om ull kan være et fullgodt langtids- nitrogentilskudd.
Våre forsøk er for unge til å gi oss alle svar, men måleresultatene som videoen avdekker gir spennende og positive indikasjoner.
Veldig spennende synes jeg.

13/09/2026

Hva bør man gjøre med staudene på høsten, så de er best mulig rustet for vinteren.
Gjør minst mulig!
Du kan gjerne fjerne gamle blomster, men la bladverket få visne ned i fred, og vent med oppryddingen til våren. Bladverket inneholder næringsstoffer som planta sakte bringer ned i rotsystemet. Røttene vokser ekstra mye på høsten, for å gjøre plass til opplagsnæring, og for å forberede seg på at planta kan ekspandere neste vår og sommer. Klipper vi ned og rydder opp mens bladverket fortsatt er grønt, mister røttene tiltenkt opplagsnæring, og dermed det beste grunnlaget for neste års tilvekst.
En annen viktig grunn til å unngå høstopprydding i staudene, er at vi da fjerner plantas eget «ullteppe» rett før kulda setter inn. Bladverk som får lov til å visne ned av seg selv, senere kanskje tynget ned av snø, legger seg som et isolerende og beskyttende lag over røtter og neste års vekstpunkt.
Så gjør minst mulig på høsten, til beste for staudene dine.

11/09/2026

Forsøk med bruk av ull i jordblandinger.
I regi av Nelson Garden, gjør vi i høst forsøk med bruk av skrapull, altså ull som er ubrukelig til foredling.
Nelson Garden har gitt oss 2 forskjellige blandinger med ull, blandet med trefiber og 50% torv.
I forsøket inngår også en blanding med 50/50 trefiber og veksttorv og en med rein veksttorv.
I disse 4 blandingene har vi i 10 liters potter, plantet plukksalat, gressløk, kruspersille og Sargenteple, samt sådd plukksalat.
2 identiske bord, et vannes med reint drikkevann, et vannes med næringsvann.
Et veldig spennende forsøk, synes jeg.

06/09/2026

viser vi hvordan en oppstammet Syrinhortensia, Limeligth og en lavtvoksende Panflora har utviklet seg etter en relativt hard beskjæring i vår.
Personlig liker jeg sorten Limelight, som oppstammet, da den lett skyter med mange nye skudd etter en hard vårbeskjæring. Krona blir da relativt tett, med mange blomsterstander.
Panflora er et eksempel på en svært lavtvoksende Syrinhortensia. Denne starter blomstringen lys rosa, og blir mørkere rosa utover høsten. Disse lave kjennetegnes med tett og kompakt vekst, og et vell av blomster. Det finnes mange gode sorter tilgjengelig i handelen, de som starter lys lime, nærmest kritthvite, eller i nyanser av rosa. Alle drar de mot en rosatone utover høsten.
Syrinhortensia generelt er relativt hardfør, liker seg best på den sure siden, pH 4,5-6, trives i sol og halvskygge, og den blomstrer svært lenge, slutten av juli til starten av oktober på Østlandet. Syrinhortensia liker jevn tilgang på fuktighet og har et stort næringskrav.
Det finnes et vell av gode sorter i handelen.

04/09/2026

Enkelte vekster l***r blomsterknoppene på ettersommer og høst, og for å sikre en rik blomstring påfølgende vår, må en eventuell beskjæring gjøres rett etter avblomstring.
Eksempler på slike vekster er Rhododendron, Forsythia, Magnolia, Blodrips, Brudespirea, Syrin med mer.
På den måten rekker vekstene å komme med nyvekst og modne av med nye knopper igjen, før neste vinter. Et unntak på siste setning er Rhododendron, som normalt ikke vil rekke å lage nye knopper samme sesong, etter en beskjæring. Smart da å beskjære denne hardt, når man første beskjærer, og heller la det gå mange år mellom hver gang man beskjærer.

02/09/2026

Resultat av vårbeskjæring. En beskjæring tidlig vår, gir en kraftigere nyvekst og flere nye skudd/greiner, enn en høstbeskjæring. Den kunnskapen er viktig å kjenne til, i forhold til hvilket resultat vi ønsker oss. Så dersom vi ønsker oss en tettest mulig vekst, gir en vårbeskjæring best resultat. Det samme gjelder for tilnærmet alle busker og trær. Salix purpurea Nana, som jeg viser på videoen er bare et eksempel.
Er forsommers tilvekst ekstra kraftig, kan jeg anbefale å halvere tilveksten med en ny klipp midt i juni. Da vil du få en ny bryting og en enda tettere tilvekst. Nettopp dette kunne jeg med fordel gjort med Salixen i videoen. Vekster som blør veldig, som for eksempel alt av lønnetrær og steinfrukt, bør imidlertid beskjæres på høsten.

30/08/2026

Litt beskjæring av bærbusker, som rips, stikkelsbær og solbær.
Du får bra med bær uten beskjæring, men en beskjæring og tynning av greiner gir en mer åpen og luftig buske, mindre sykdom og bedre bærkvalitet.
Bærene sitter på fjorårets greiner, og selv om disse greinene har nye årsskudd som vil bære til neste år, vil jeg anbefale å fjerne noen av disse greinene allikevel, nettopp for å oppnå nevnte resultater.
Slik beskjæring er gunstig å gjøre rett etter høsting, eller i forbindelse med høsting.
Ei slik bærbuske tåler godt en kraftig fornyelsesskjæring, altså skjære alt ned på ca. 30cm, men du vil da ikke få bær, eller svært få bær påfølgende sommer.

26/08/2026

Høstbeskjæring av et epletre, som sist ble beskjært i september i fjor.
Jeg har nå mulighet til å forme treet som jeg ønsker, uten at det blir et villniss til våren.
Fjerner de fleste av årets tilvekst som går rett til værs. Klipper jeg av ved basis, kommer det få eller ingen nye skudd neste vår.
Tar vare på enkelte skudd, spesielt skudd med horisontal vekst og som styrker balansen i treet.
Selv om det ikke kommer frem i videoen, vil klippe godt ned på toppen, og også her fjerne helt skuddene som går rett til værs, da jeg ikke ønsker at treet skal bli høyere. Hadde jeg ønsket mer høyde og mer bredde, ville jeg tatt vare på flere skudd, spesielt de med horisontal vekst, samt minst ett skudd i toppen.
Dette treet er nå fullt av fruktsporer og jeg forventer en svært god blomstring til våren.

25/08/2026

Inspirasjon og fagdag på Gjennestad ved Stokke.
Sommerblomstutvalget for 2027, samt test av mange nye sorter ble vist frem for ca 120 gartnere, hagesenteransatte, folk fra parkavdelingen i diverse kommuner etc.
Det var G3 og LOG som sto for arrangementet, og bak dette ligger det masse nitidig arbeid fra gartnerne hos Landvik, Ljones og Funderud, for å finne de beste sommerblomstsortene for et norsk klima. G3 er egentlig det eneste alternativ for norsk småplanteproduksjon av sommerblomster, og selv om jeg ikke alltid er 100% enig i sortsutvalget, så gir jeg en stor honnør for den jobben G3 gjør, som gjør det mulig for meg å produsere og selge norskproduserte sommerblomster også i 2027.
Stor takk også til LOG, som prioriterer norsk småplanteproduksjon, og som gjør slike fagdager mulig å gjennomføre.
Jeg bekl***r for mye dårlig lydkvalitet på videoen. Vind, bakgrunnsstøy og mangel på mikrofon får ta en del av skylda.

24/08/2026

Litt mer om beskjæring generelt.
Beskjæring på ettersommer/høst stimulerer til færre nye skudd påfølgende vår, enn det en tidlig vårskjæring vil gjøre. Da man ønsker en noe åpen vekst i frukttrær, er dette en kunnskap man kan dra nytte av. Apikal dominans, altså at planta prioriterer veksten i de vekstpunkt som er øverst/lengst ute på greiner og topper. Apikal dominans gjelder nærmest alle vekster, og en kunnskap det er smart å kjenne til, som et utgangspunkt for beskjæring.
Kort oppsummert:
Vårbeskjæring stimulerer til kraftigere nyvekst enn høstbeskjæring.
Alle vekster prioriterer veksten i toppene og nærmest endene på greiner (Apikal dominans)

Adresse

Jahrenbakkene 3
Holmsbu
3484

Telefon

+4790879486

Nettsted

http://www.ravnsborghagesenter.no/

Varslinger

Bli den første som får vite det: Vi sender deg en e-post når Ravnsborg gartneri legger ut nyheter og kampanjer. E-postadressen din brukes ikke til noe annet formål, og du kan melde deg av når som helst.